Formidling og Stand Up

Det finnes mange yrker hvor gode formidlingsevner er essensielt for utøveren. Dersom man ser stort på det, vil man med enkelhet kunne forsvare en påstand om at det i de aller fleste yrker, i større og mindre grad, kreves at utøveren kan formidle sine tanker og meninger til andre på en god måte. Det er allikevel noen yrker som setter formidlingen i en særposisjon, nemlig yrker hvor formidlingen i seg selv er yrket. Dette gjelder yrker som toastmaster, foredragsholder, konferansier og Stand Up komiker. Sistnevnte har jeg bestemt meg for å se litt nærmere på.

Det er mange ting som gjør Stand Up til et spennende yrke å se på i formidlingssammenheng. Stand Up komikere møter veldig forskjellige publikum, og bør av den grunn ha en velutviklet evne til å tilpasse seg det publikumet de møter. En Stand Up komiker må kunne regne med å underholde på et sykehus den ene dagen, et utdrikninglag den neste, og gjerne også barn og voksne om hverandre. Disse forskjellige arenaene krever mye av komikeren, og for at alle skal bli fornøyd er han nødt til å være var på tilbakemeldinger fra publikum, i tillegg til å ha gjort forarbeidet grundig. Slikt forarbeide, og hva som er viktig å vite, kan variere mye fra komiker til komiker. Men jeg vil trekke frem et par punkt som den profilerte Stand Up komikeren Åsleik Engmark har nevnt i sin artikkel ”Standup komisk improvisasjon”, hentet fra boken ”Improvisasjon – Kunsten å sette seg selv på spill”(1). Han trekker frem viktige variabler som:

”Hvordan ser salen ut? Er det studenter? Er det et kulturhuspublikum? Er det turister? Hvor gamle er de? Har de sett standup før? Er klokken seks eller ni på kvelden? Er det tirsdag eller fredag? Er det Romjul? Er dette en pub i grisgrendte strøk eller er det på en bar i en større by?”

Dette er selvfølgelig kun et lite knippe av de spørsmålene som er naturlig å stille før en går på scenen, og det er denne nyansen som skiller Stand Up fra mange av de andre sceniske yrkene. Alt etter hvor han er, og hvilket materiale han presenterer, må han tilpasse opptredenen til det publikumet han møter.

En Stand Up komiker vil også møte ulikt sammensatte forsamlinger. På en rocke konsert vil man i all hovedsak finne mennesker med interesse for musikk, og da også gjerne rock. På teateret møter man gjerne teaterinteresserte, og i operaen operainteresserte. Mens en Stand Up komiker gjerne blir leid inn for å underholde på et julebord, firmafester o.l. med sammensatte publikum. Derfor vil en Stand Up komiker begynne forsiktig, og prøve seg frem på forsamlingen, gjerne med et par alternative ruter å følge i sitt show. Under et arrangement ved HSH, kom jeg til å overhøre komikerene Jonna Støme og Terje Sporsem diskutere nettopp dette. De diskuterte før en opptreden, hvordan de skulle legge opp kvelden på bakgrunn av hvordan andre komikere hadde blitt mottatt tidligere den kvelden, og kvelden før. Dette er en av faktorene som gjør Stand Up spesielt. I min erfaring tilhører det eksempelvis sjeldenhetene at et teaterstykke, eller en revy, har lagt opp til ulike handlingsforløp alt etter hvordan publikum reagerer på det som blir servert dem. Og selv om det i bandkulturen ofte er rom for endringer i setlisten, er det min erfaring som utøvende musiker, at dette sjelden forekommer innenfor klassisk musikk, kor og korps.

Jeg vil se på seks forskjellige komikere, og prøve å peke på spesifikke teknikker, og grep, de tar i bruk for i sin formidling. Jeg har valgt å benytte meg av uformell analyse, da vanlig musikkanalyse ikke er hensiktsmessig med tanke på at klippene inneholder hovedsaklig tale. Dette er en innføring i noen få av de teknikkene som blir brukt mye innenfor formidling og Stand Up. Det er dermed ikke sagt at det er de viktigste teknikkene, det finnes mye som enda ikke er dekket i denne bloggen. Eksempelvis lytehumor, enlinjere, rekvisitt relatert humor, og humor bunnet i interaksjon mellom komiker og en, eller flere, publikumere.

Siden jeg har valgt blogg som format, vil jeg ikke inkudere henvisninger til litteratur i teksten, men benytte meg av fotnoter.

Naviger i bloggen ved å benytte deg av menyen i høgre side.

1: Steinsholt, J. & Sommerro, H. (2006). IMPROVISASJON, Kunsten å sette seg selv på spill - en artikkelsamling. N.W.DAMM & SØN AS