Pablo Fracisco - Gjenkjenning

Pablo Ridson Francisco kommer fra Tucson i delstaten Arizona, USA. Han er kjent for improvisasjon, imitasjon, og mest av alt filmtrailer parodier. Han var lenge fast medlem i gjengen bak MADtv, og bygger sine show nesten utelukkende rundt gjenkjenning, etter samme modell som tvprogrammet.

I videoen over ser vi Pablo gjøre en karikatur over en stemme de aller fleste har et forhold til: ”the movie previews guy” stemmen. Når nye filmer slippes i USA, akkompagneres filmtraileren gjerne av en dyp stemme som proklamerer hva som kan sees når, og hvor. Denne stemmen har Pablo tatt fatt i, og selv om det ikke er noen bestemt person som parodieres, er stemmen såpass universell at publikum finner det komisk når stemmen blir brukt i uvante sammenhenger

Klippet begynner med at Pablo leker seg med ”the movie previews guy” stemmen. Så lenge stemmen, og tonefallet, er riktig, kan Pablo si nesten hva som helst, og publikum vil finne det komisk. Han spiller da også på dette, og snakker litt løst en stund før man kan merke at han bygger opp mot et nytt poeng. Vitsen som følger er av sexuell karakter, og topper seg med punchlinen ”coming soon”, en klar referanse til situasjonen stemmen er kjent fra. Under følger et beskrivende klipp, hentet fra traileren til den første ”Rambo” filmen, som kom ut i 1982.



Deretter følger Pablo Franciscos varemerke, filmtrailer parodien. Kort fortalt er dette en samling parodier på kjente filmskuespillere, sydd samen med ”the movie previews guy” stemmen. Ganske tidlig møter vi på Keanu Reeves, før Pablo tar ”hjertedunk” introen til sin mest kjente sketsj, ”Little tortillaboy”. En sketsj som forøvrig er filmatisert en rekke ganger, og har oppnådd kultstatus på internett.
Pablo skisserer en historie hvor en liten gutt som selger tortillas på gaten, blir lagt merke til av en mafiaboss, spilt av Al Pacino, som vil ha en bit av kaka. Redningsmannen, spilt av Arnold Schwarzenegger, kommer ham til unnsetning. Og det hele blir løst i en skur av kuler og eksplosjoner. Legg merke til hvordan små endringer i hvordan Pablo oppfører seg, bygger opp under stemmen han bruker, og vi får et mer helhetlig inntrykk enn ved bare stemmen alene. Han benytter seg ikke av noen kostymer, og heller ikke kulisser. Det er stemmen som er i fokus. Sketsjen toppes av en løpetur i sakte film, med tilhørende hjerteslag, og påfølgende eksplosjoner. Ved å benytte seg av noe kjent, som folk har et forhold til fra før, på en uventet måte, har han skapt en komisk situasjon.